Natur og restaurering
Etter 100 år med gruvedrift var Langøya i 1980 preget av dype kratre. Nå rehabiliteres de gamle kalksteinsbruddene og områdene blir tilbakeført til friluftsområder og naturlandskap med vekstgrunnlag for sjeldne arter. I nord er store deler åpent med fri tilgang for allmennheten. Søndre del av øya vil om noen år også tilbakeføres til friluftsområde.
Terrenget formes nær øyas opprinnelige topografi, samtidig som god vannavrenning og funksjonalitet er sikret. Øyas form er bygget med og behandlet og stabilisert avfall. Over oppfyllingen med stabil avfallsgips topptettes øya med en tett membran av leire og et lag med stedegen kalkstein. På toppen av kalksteinen ligger et tynt lag med stedegen jord. Samlet blir 618 dekar tilbakeført som friluftsområde. Naturen i friluftsområde blir etablert som åpen grunnlendt kalkmark; en artsrik og sterkt truet naturtype som naturlig hører til på Langøyas kalksteinsgrunn.
Nordspissen og kyststripen på østsiden av øya er etablert som naturreservat for å verne rike fossilforekomster i Oslofeltet. Naturreservatet utgjør 212 dekar. Fossilene er fra dyr i leirelag på havbunn fra 420 millioner år siden. Naturen er preget av kalkfuruskog og åpen grunnlendt kalkmark.
Friluftsområdene legger til rette for tilkomst og aktivitet. Enkel infrastruktur som stier og plasser for overnatting etableres, samtidig som behov for vedlikehold begrenses. Press på naturreservatet skal også begrenses.
Naturrestaurering
Siden starten av 1990-tallet har NOAH restaurert skadet natur fra kalksteinsvirksomhet på øya. Les mer om oppfylling og topptetting her.
Kratrene har blitt fylt opp av behandlede overskuddsmasser, topptett og re-vegeteres deretter tilbake til den opprinnelige naturtypen, såkalt åpen grunnlendt kalkmark. Naturtypen er sterkt truet i Norge og utgjør et viktig habitat for over 100 rødlistede arter, altså arter som står i fare for å forsvinne fra norsk natur.
Åpen grunnlendt kalkmark er naturlig treløse, åpne områder på kalkrik berggrunn, og finnes langs kysten i Sør-Norge der klimaet er gunstig. Selv om naturtypen vanligvis dekker mindre arealer, er den rik på arter som er avhengig av kalk og lyst, varmt klima, og som tåler tørke. Langøya er et av få områder med både kalksteinsgrunn og varmt klima, og er derfor en sjelden mulighet til å etablere et robust økosystem for denne truede naturtypen.
Truslene mot åpen grunnlendt kalkmark inkluderer nedbygging, gjengroing og spredning av fremmede arter. Gjengroing av trær og tett gress fører til skygge og mer organisk materiale, noe som truer de spesialiserte artene som trives i dette karrige miljøet.
Restaurering av naturtypen på Langøya er basert på bruk av stedegen kalkstein og jord. Terrenget formes av et lag med kalkstein som beskytter en tett leiremembran over den stabiliserte gipsen fra Langøyas prosessanlegg. Et tynt lag med jord legges over kalksteinen, og blir naturens vekstsjikt. Jorden er tatt fra Dambukt på østsiden av øya, der den ble lagt til side i perioden med gruvedrift. Den inneholder eldre frømateriale, og bidrar til at naturlig forekommende arter nå sprer seg på Langøya. Les mer om de sjeldne artene som vokser på Langøya her. Målet er en naturlig reetablering av økosystemet. Vi har likevel valgt å plante ut noen utvalgte arter, samtidig som vi driver systematisk skjøtsel for å hindre at fremmedarter etablerer seg.
Prosjektet på Langøya er i tråd med FNs tiår for restaurering av økosystemer. I desember 2022 signerte Norge Naturavtalen, som har som mål å stoppe og reversere tap av natur og økosystemer. Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark ble allerede i 2020 utpekt som en ‘utvalgt naturtype’ i Norge, med en handlingsplan for å bedre tilstanden og ta vare på artsmangfoldet.
Andre restaureringsarbeid for åpen grunnlendt kalkmark finner sted på øyene i Indre Oslofjord, spesielt innenfor verneområdene på Bleikøya, Nakholmen og Skilpadda i Oslo. Dette arbeidet utføres av Oslo kommune på oppdrag fra statsforvalteren i Oslo og Viken.
Kilder:
Naturavtalen: Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) – regjeringen.no
Miljødirektoratet: Handlingsplan for åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
Norsk institutt for naturforskning (NINA): Åpen grunnlendt kalkmark (nina.no)
Statsforvalteren i Oslo og Viken: Duket for åpen grunnlendt kalkmark.
FN: About the UN Decade | UN Decade on Restoration