Forskning og utvikling – fremtiden for NOAH
Som ledende og langsiktig aktør innen vår bransje er vi opptatt av forskning og utvikling (FoU). NOAH arbeider kontinuerlig med teknologiovervåkning av interessante teknologier og prosesser som kan inngå i den sirkulære verdikjeden og forbedre dagens prosesser for behandling av farlig avfall. En egen utviklingsavdeling leder dette arbeidet.
Driftsrelatert forskning utføres i hovedsak i prosessavdelingen ved behandlingsanlegget på Langøya. Denne forskningen fokuserer på optimalisering av dagens driftsprosess ved planlagt mottak og behandling av ulike typer avfall. Her prioriteres sikker drift i anlegget, HMS og begrensning av utslipp til ytre miljø.
På Herøya i Porsgrunn har NOAH en avdeling som leder arbeidet med teknologiutvikling i selskapet samt fremtidig utnyttelse og gjenvinning av ressurser fra farlig avfall. Det farlige avfallet som NOAH mottar inneholder enkelte komponenter som kan være teknisk mulig å gjenvinne. Dette er primært metaller, salter og andre mineraler. Testing og laboratorievirksomhet foregår både på Langøya, hos konsulenter og hos andre teknologisamarbeidspartnere.
NOAH arbeider blant annet med spesifikke og langsiktige teknologi- og forskningsprosjekter relatert til:
- Gjenvinning av verdifulle salter fra flyveaske – vellykket pilotfase gjennomført (Resalt)
- Avgiftning av stabilisert farlig avfall
- Benytte CO2 fra industrirøykgass til å stabilisere farlig avfall
- Utvikling av nye produkter som i fremtiden kan bli innsatsfaktorer i annen industri
- Utnyttelse av verdiskapingspotensialet i flyveaske og svovelsyre (Askepott)
NOAH har siden 2016 arbeidet med å utvikle en prosessløsning for gjenvinning av salter fra uorganisk farlig avfall. Prosjektet Resalt er støttet av Innovasjon Norge, og planen er å etablere et pilotanlegg i Industriparken på Herøya. Målet er å verifisere at rene kloridsalter kan produseres og benyttes som råvarer i norsk industri. Les mer om Resalt her.
CO2 er en ressurs som kan brukes til å stabilisere farlig avfall. På Langøya er det installert et pilotanlegg for uttesting av teknologi og prosess i mindre skala. Det er gjennomført testing viser at utlekkingsegenskapene etter karbonatisering av flyveaske er så lave, at de tilfredsstiller kravet for stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall. Den lave utlakingen av elementer fra karbonatisert flyveaske åpner derfor opp for nye anvendelsesmuligheter for aske. Dette prosjektet jobbes det videre med for industrialisering.
NOAH har fått støtte fra Norges Forskningsråd for å utvikle løsninger for gjenvinning av de største avfallsfraksjonene selskapet mottar og behandler. Prosjektet går over tre år og har fått navnet Askepott. Å kunne ta miljøgifter ut av kretsløpet for trygg håndtering er en forutsetning for rene verdikjeder i industrien, men samtidig går også anvendbare ressurser tapt. Askepott-prosjektet har derfor som mål å utvikle nye, kostnadseffektive behandlingsløsninger for svovelsyre og flyveaske, samt å øke gjenvinningsgraden og legge til rette for nye salgbare produkter.
Kommersielle aktører bruker i dag syntetisk gips som et rimeligere råstoff enn naturgips i sine prosesser. Denne gipsen er et biprodukt fra svovelrensing hos kullkraftverk, men på grunn av en avtagende kullkraftproduksjon i Europa forventes det at forbrukere av syntetisk gips må erstatte en økende andel av råvarestrømmen sin med naturgips allerede om få år. Prosjektet har derfor som mål å utvikle en prosess hvor forurenset svovelsyre gjenvinnes til en ren gips med kommersiell verdi som kan erstatte syntetisk gips fra kullkraftverk.
Flyveaske inneholder ulike metaller og mineraler, men ofte foreligger disse i lave og varierende mengder. Dette innebærer at man må behandle store volum for å få hentet ut verdier av betydning. Prosjektet skal derfor utvikle gode løsninger basert på mineraloppredning og ekstraktiv metallurgi for å oppkonsentrere og deretter gjenvinne ressursene basert på sunne kommersielle forhold. Prosjektet skal sikre et gjennomgående godt miljøavtrykk for prosessene, som blant annet innebærer å gjenbruke CO2 og benytte miljøvennlige kjemikalier. Les mer om Askepott her.