Close

Vi svarer om import, sikkerhet og mottakskontroll

Her svarer NOAH på spørsmål som stilles om import av avfall, kontroll- og prøvetaking, sikkerhet og omklassifisering.

I forbindelse med at stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) stiller spørsmål til klima- og miljøministeren, har NOAH svart media på de sentrale spørsmålene som stilles:

Stemmer det at deponiet ved Langøya nå har blitt et avfallsdeponi også for land utenfor Norden?

NOAH prioriterer, som tidligere, norske og nordiske industrikunder, og ca 95 prosent av avfallet vi deponerer i farlig avfallsdeponiet på Langøya kommer fra Norden. Nesten hele mengden farlig avfall som importeres fra utlandet benyttes som råvare i NOAHs behandlingsprosess, der kalsiumholdig flyveaske eller sementliknende stoffer utnyttes til nøytralisering av norsk avfallssyre.

På Langøya tar vi også imot ordinært avfall i form av lett forurensede masser som jord, betong, sedimenter og leire. Dette brukes til å rehabilitere Langøya innen den fristen vi har forpliktet oss til. Deponiarealet på Langøya skal benyttes til friluftsformål, og vi har allerede fylt opp, avsluttet og åpnet deler av det ene deponiet til bruk for allmennheten. Rehabiliteringsarbeidene innebærer at Langøya skal tilbakeføres til en topografi som likner det opprinnelige terrenget før kalksteinsuttaket ble påbegynt. Det kreves større mengder masser til denne rehabiliteringen enn det vi klarer å få tak i fra Norge. Derfor importerer vi egnede masser fra utlandet der avfallsprodusenten vurderer Langøya som det beste alternativet av praktiske og miljømessige årsaker.

Gjøres det aldri gjøres uanmeldte prøver og kontroller av anlegget?

Alle avfallsanlegg i Norge må forvente uanmeldte kontroller fra myndighetene. Myndighetene bestemmer selv hvilke typer og hyppigheten på tilsyn.

  • NOAH er forberedt på, og er positive til, å få uanmeldte kontroller fra myndighetene. Alle tilsyn og revisjoner som er gjennomført de siste årene har imidlertid vært varslet i forkant.
  • Vi har flere kunderevisjoner hvert år. Det betyr at kunder kommer til Langøya for å forsikre seg om at avfallet deres blir håndtert i henhold til avtale og at NOAH følger gjeldende tillatelser.
  • Vi har revisjoner fra vår ISO sertifiseringskonsulent.

Generelt sett er virksomheten på Langøya og andre avfallsanlegg en gjennomregulert og gjennomkontrollert bransje. Vi er underlagt et strengt prøvetakings- og kontrollregime med tilhørende hyppig rapportering til myndighetene.

Deponiene, prosessanlegget og områdene rundt overvåkes jevnlig gjennom forskjellige måleprogram, som følges opp både av NOAH og av eksterne fagmiljøer. Dette er regulert i gjeldende tillatelser og regelverk. NOAH har dessuten, som en del av selskapets kvalitetssystem (ISO-sertifisering), et omfattende sett med rutiner og prosedyrer for å sikre at virksomheten skjer innenfor alle krav i tillatelsene og som følge av regelverket, men også for å ivareta hensynet til HMS og ytre miljø.

Fra å ha vært et deponi for avfall fra Norge og nabolandene våre, har det nå tilsynelatende blitt et giftdeponi for land som Tunisia, Israel, Hellas, Malta og Litauen.

Nei, antydningen i dette utsagnet er ikke riktig.

Norge er tilsluttet internasjonal avtaler som gir rammer og retningslinjer for import og eksport av farlig avfall. Det er viktig å ha med seg at Norge eksporterer store mengder med meldepliktig avfall, betydelig mer enn det vi importerer. Norsk praktisering innen dette området innebærer at Norske myndigheter tillater både import og eksport i likhet med de fleste land i vår del av verden.

Også i 2019 kom ca. 95 prosent av mengden farlig avfall fra Norden. De resterende ca. 5 prosent kom fra Irland, Storbritannia og Litauen. En stor del av dette er et biprodukt fra sementproduksjon (CKD) som brukes til stabilisering av avfall. Vi sier nei til flere forespørsler fra utlandet. Det farlige avfallet som kommer fra land utenfor Norden er i all hovedsak flyveaske, som er en nyttig råvare for å nøytralisere syrer.

Det ble i fjor importert ordinært avfall for å rehabilitere Langøya fra Italia, Irland, Sverige og Danmark.

Når det gjelder de øvrige landene Bastholm nevner, ligger det tilbake i tid og dreier seg om små mengder, f.eks. 59 tonn batterier fra Israel i 2017. Vi har ikke mottatt farlig avfall fra Malta eller Tunisia.

Er det fare for lekkasjer?

Nei, deponiet for farlig avfall er trygt, og det er svært godt sikret mot lekkasjer – også i et tusenårsperspektiv. Vi behandler avfallet gjennom en kjemisk prosess som gjør det helt stabilt og sørger for at tungmetaller ikke slipper ut. Det betyr at det deponerte avfallet har lite forurensningspotensiale. I tillegg sikrer deponiets oppbygging mot eventuell forurensning ut til sjøområdene fra de deponerte massene og er i samsvar med gjeldende regelverk med to uavhengige barrierer. Ved avslutning av deponiene lages en topptetting bestående av et tett leirlag som beskyttes med stedlig kalkstein. Bruk av leire som tetningssjikt gir en varig sikring mot vanninntrengning fra nedbør.

Uavhengige faginstanser utfører regulære målinger av sjøområdene utenfor Langøya og av fjellkvaliteten på Langøya. Målingene viser ingen tegn til at virksomheten på Langøya forurenser sjøområdet.

Det er bekymring for at en stor del av importavfallet ikke er klassifisert som det farlige avfallet det egentlig er. Det er stor fare for både mangelfull og/eller feil klassifikasjon.

Alt farlig avfall som mottas for behandling i Norge godkjennes av både eksporterende land og norske miljømyndigheter. Land operer med ulike klassifikasjoner. Noe avfall som i Norge er ordinært avfall, klassifiseres i andre land som farlig avfall, og også motsatt. NOAH etterlever de rammevilkårene vi har gjennom selskapets tillatelse, som bl.a. sier at det ikke er tillatt å deponere avfall som er klassifisert som ordinært avfall i deponiet for farlig avfall.

For ytterligere spørsmål omkring NOHAs virksomhet, nøl ikke med å kontakte oss via vår samfunnskontakt Unni Claussen.