Close

Sanering

NOAH har behandlingsmetoder for de fleste forurensningstyper i forbindelse med saneringsarbeider, enten det dreier om oppgraving av forurenset grunn eller nedriving av gamle industribygg, mm. 

NOAH har spesiell kompetanse og dokumenterte metoder på behandling av tungmetaller generelt og kvikksølvforurensninger spesielt.

Forurenset grunn

NOAH behandler og deponerer alle typer uorganiske miljøgifter i tilstandsklasse 2-5, samt farlig avfall. Vi har en svært robust mottaksløsning på forurensede masser fra hele Norge og Skandinavia forøvrig. Langøya ligger gunstig til med skipning av store mengder forurenset masse når prosjektene er store og krever effektiv logistikk. NOAH har avtaler med flere rederier og vi tilpasser individuelle mottaksløsninger langs hele norskekysten. Våre logistikkløsninger sikrer våre kunder en effektiv gjennomføring og fremdrift, tilpasset den plan oppryddingsprosjektet har. I Oslo havn har vi etablert egen tipprampe som bidrar til en svært effektiv og sikker lasting av båtene. NOAH disponerer i tillegg en mobil tipprampe som kan benyttes ved store og krevende prosjekter. Transport av forurensede masser via sjøveien avlaster trafikken i byene og bidrar til en svært miljøvennlig logistikkløsning.

NOAH tar også imot mindre volumer av krevende forurenset masse via lastebiltransport. Vi disponerer egen ferge som sørger for at bilene får levert massene over til øya til avtalt tid.

Årlig mottar NOAH over 300.000 tonn forurenset masse. Vi behandler forurenset masse fra krevende oppryddingsprosjekter i de fleste nordiske land.

Bygg- og riveavfall

Sanering av gamle industribygg medfører ofte avfallsfraksjoner med høyt innhold av f.eks. tungmetaller og organiske miljøgifter som PCB. NOAHs behandlingsanlegg for farlig avfall er unik i nordisk sammenheng og ivaretar en forutsigbar løsning for kunden. Typiske avfallsfraksjoner som NOAH mottar og behandler er betong, tegl og lettbetong. Det kan også være avfall i form av asbest, stålkonstruksjoner og andre plast/gummi konstruksjoner som ikke er nedbrytbare. Vi vurderer gjerne avfall utover det som er nevnt.

NOAHs behandlingsmetode på Langøya innebærer stabilisering og nedbrytning av miljøgiftene. Metodene er godt dokumenterte for alle forurensningstyper vi mottar.

Alunskifer

Alunskiferen NOAH mottar utgjør ordinært avfall og lagres i egne celler. Cellene innkapsles med basiske tettemasser i lag på en halv meter på alle sider, og dekkes til slutt til på toppen. Deponiet av alunskifer overvåkes tett og utgjør ingen fare for Langøya eller omkringliggende områder.

Hva er alunskifer?

Alunskifer er en syredannende skiferart og er den bergarten som utgjør store deler av indre Oslofjord. Alunskifer er grunnen mange av våre hus er bygget på. Alunskifer inneholder mye jernsulfid. Det er viktig at skiferen ikke kommer i kontakt med oksygenet i luft og vann, da den over tid vil forvitre. Det vil si at jernsulfiden oksiderer, som videre fører til at det dannes svovelsyre. Skiferen er med andre ord syredannende.

Skiferen kan også inneholde tungmetaller, som sink og kobber, samt uran. Uran er et tungt naturlig forekommende metall som finnes i jordskorpa, med et innhold på 2,3 – 2,7 mg/kg.

NOAHs måleprogram består av vannanalyser som samles inn kvartalsvis og som sendes IFE og NIVA for analyse. Målte mengder stråleaktivitet rapporteres årlig til DSA (Direktoratet for Atomsikkerhet og Strålevern).

Uran har ingen stabile isotoper, derfor kalles det radioaktivt. Det er vanlig å måle stråling på de mest stabile formene 238-uran, 234-uran og 235-uran. Når uran brytes ned dannes også gassen radon. Radon finnes overalt rundt oss, men stort sett i små konsentrasjoner. De fleste kjenner til denne gassen, som oppstår fra alunskifer i grunnen og man ønsker ikke at denne skal forekomme i for store konsentrasjoner i og omkring bolighus.

Den syredannende prosessen utvikler varme og temperaturen kan bygge seg opp over tid, og kan selvantenne dersom temperaturen når noen hundre grader. NOAH dekker derfor til alunskiferen med basiske masser med lav evne til gjennomtrengning slik at oksygen fra luft og vann ikke skal komme til. Vi overvåker og analyser prosessvannet vårt for uran og andre tungmetaller.

Hva er doserate?

Doserate sier noe om hvor mye stråling som tas opp og som kan gjøre skade, for eksempel på menneskekroppen. Institutt for energiteknikk (IFE) har beregnet doseraten i en avstand på 10 meter over deponert alunskifer som ikke er tildekket på Langøya. Doseraten er funnet å være svært lav og med tildekning er doseraten tilnærmet lik null, eller ikke målbart.

Stråledose fra en bil med knust alunskifer er langt under dosegrensen for publikum som er på 1 milliSievert per år (mSv/år). Ut i fra utslippsmengder og grenser har vi beregnet den maksimale stråledosen til publikum til 0,91 mikroSievert per år.

Til sammenligning vil et røntgenbilde hos tannlegen gi en dose på 2mSv/år og en flyreise fra Oslo til Trondheim gi en dose på ca 10 mSv/år.

Tabell 2. Aktivitet i avfall deponert på Langøya i 2020 og akkumulert f.o.m. 2010 t.o.m. 2020. 

Totalt deponert i 2020  Deponert på Langøya akkumulert 2010-20 
Nuklide     Enhet     Enhet 
40K  106250  MBq  444 208  MBq 
210Pb  116303  MBq  369 345  MBq 
226Ra  116303  MBq  374 011  MBq 
228Ra  5510  MBq  21 567  MBq 
228Th  5510  MBq  20 905  MBq 
230Th  116303  MBq  374 011  MBq 
232Th  5510  MBq  32 311  MBq 
234U  116303  MBq  374 011  MBq 
235U  5361  MBq  17 018  MBq 
238U  116303  MBq  460 315  MBq 

Måling og overvåkning

NOAH gjennomfører radionuklideanalyser på de mottatte massene i henhold til krav i tillatelse TU17-10. Det betyr at antall Bequerel som finnes i steinmassene måles. Det analyseres på enkelte radioaktive nuklider av uran, thorium, radium, kalium og bly.

NOAH har i tillegg et egeninitiert tiltaksrettet overvåkingsprogram for Langøya i både Syd- og Nordbruddet der det er deponert alunskifer. Det betyr i praksis at det brukes setningsmålinger, temperaturovervåkning og kjemiske metoder for å kontrollere evt utlaking av radioaktive nuklider. Som en del av overvåkingsprogrammet måler NOAH radioaktivitet i sjøvannet, blåskjell som vi setter ut rundt øya, i tillegg til sedimentene (sjøbunnen) rundt Langøya. Områdene vi henter prøve fra er de samme fra år til år, målt med GPS og utføres av en ekstern konsulent. Prøvene blir tatt ut og sendt til eksterne, akkrediterte laboratorier, i inn- og utland for analyse.

Analyser av radionuklider i 2020 viser tilsvarende nivåer som har vært observert i tidligere år i både sediment og sjøvann. Resultater fra 2020-overvåkingen tyder ikke på at utslipp fra Langøya påvirker livet i sjøen i noen grad.