Lukk

Gjennombrudd i saltgjenvinning

På Herøya planlegges nå et storstilt gjenvinningsprosjekt der målet er å gjenvinne saltene fra flyveaske. Prosjektet får inntil 10 MNOK i støtte fra Innovasjon Norge.

For English Version, please click here.

Fullskala saltgjenvinning til industriråvarer på Herøya

NOAH gjenbruker i dag flyveaske fra forbrenning av restavfall til å stabilisere avfallssyre. Målet er å kunne gjenvinne salter til industrielle formål. Et fullskala prosessanlegg både med energigjenvinning og saltgjenvinning planlegges på Herøya innen 2024.

Vi er i dag stolte av å presentere et stort og fremtidsrettet gjenvinningsprosjekt som alene vil kunne redusere tonnasje av farlig avfall til deponi med over 20 prosent. Dette bør være helt i tråd med regjeringens ønske om å redusere mengden farlig avfall. Vi går nå inn i en spennende testperiode. Hvis alt går slik vi håper, blir dette den første gjenvinningsteknologien for flyveaske som driftes i full skala og med økonomisk lønnsomhet. Da blir det god sirkulærøkonomi, sier Carl Hartmann, adm.dir. i NOAH AS, Europas ledende aktør innen behandling av flyveaske.

Råvare til annen industri

Saltgjenvinning kan utgjøre så mye som 80.000 tonn råvarer til industrien årlig. NOAH har innledet god dialog med industriaktører på Herøya som i dag bruker salter som industrielt råstoff.
INOVYN er et eksempel på et selskap som bruker store mengder natriumklorid i sin PVC-plastproduksjon.

Natriumklorid i flyveaske kommer blant annet fra forbrenning av PVC-plast, slik at natriumklorid fra flyveaske til PVC-produksjon er sirkulær gjenvinning av råstoffer. Dersom dette prosjektet lykkes, kan det bli en vinn-vinn sak både for miljøet og for vår produksjon, sier Jon Halvor Bamble, Teknisk Sjef i INOVYN Norge.

Industrielt og miljømessig lovende

Hartmann er optimistisk til at prosjektet blir økonomisk lønnsomt.

Dette er et svært lovende prosjekt både industrielt og miljømessig. Vi tenker ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi i hele vår verdikjede og mener at saltgjenvinning er riktig og viktig av to årsaker: Det er et industrielt behov for salter og det kan benyttes til eksempelvis gjødselproduksjon og plastproduksjon. I tillegg ser NOAH på prosjekter som har til hensikt å utnytte mer av de andre restfraksjonene i det stabiliserte avfallet, forklarer Hartmann.

I tillegg har Yara overskuddsvarme fra sin produksjon på Herøya som vil kunne være et viktig bidrag inn i saltgjenvinningen.

10 mill kroner fra Innovasjon Norge

NOAH planlegger nå en testfase der det skal bygges et komplett prosessanlegg i pilotskala. Hovedprosjektet for pilotering har nå fått inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

NOAH har fått tilskudd fra Miljøteknologiordningen til pilotering av ny teknologi for gjenvinning av salter i farlig avfall. Det er behov i markedet for å løse utfordringene NOAH tar tak i, og prosjektet er vurdert å ha potensielt store positive miljøeffekter, uttaler Guri Bjønnes Hotvedt, avdelingsleder for Innovasjon Norge Vestfold og Telemark.

Midlene skal sammen med investeringer på ca 17 millioner kroner fra NOAH gå til å etablere et hovedprosjekt som vil gjennomføre pilottester av de viktigste industrielle prosessene.

Med et vellykket hovedprosjekt kan man forvente bygging av et fullskala saltgjenvinningsanlegg på Herøya innen 2024, med investeringer på 300-500 MNOK. Et slikt anlegg vil ha behov for over 20 nye arbeidsplasser.

NOAH har jobbet med saltgjenvinning og annen teknologiutvikling over en lang periode. Det er flere industriaktører som jobber med liknende teknologiutvikling. Dette ser vi svært positivt på. Konkurransen bidrar til at vi kommer raskere frem til gode miljøløsninger for fremtiden, sier Carl Hartmann i NOAH.

Maksimal ressursutnyttelse

Herøya Industripark driver et av Norges viktigste industriområder og sees på som en viktig fasilitator for å klare å gjennomføre et slikt storstilt prosjekt der målet er å skape synergier og god sirkulærøkonomi gjennom samarbeid mellom industriaktører.

Saltgjenvinningen viser hvilke synergier vi kan få ut når industribedriftene samarbeider om å utnytte ressursene. Det som er avfall for noen er verdier for andre, og her får vi maksimalt ut av samarbeidet. Vi gleder oss til å delta i prosjektet og håper den vil inspirere flere aktører til å samarbeide om flere sirkulære økonomiprosjekter i industriparken, sier Rolf Olaf Larsen i Herøya industripark.