Rikt biologisk mangfold

Et rikt biologisk mangfold

Det marine miljøet rundt Langøya er svært variert og inneholder flere viktige arter og stort naturmangfold som Norge har internasjonale forpliktelser til å ta vare på gjennom OSPAR-konvensjonen.

• Dvergålegras (Zostera noltii): Dette er en av de viktigste marine verdiene ved Langøya. Arten er vurdert som sterkt truet (EN) og er en prioritert art i henhold til naturmangfoldloven, noe som betyr at den har en svært streng juridisk beskyttelse. Den vokser i smale belter på grunne sand- og mudderområder (0–1,5 meters dyp).
• Vanlig ålegras (Zostera marina): Det finnes store undervannsenger med vanlig ålegras rundt øya. Disse engene fungerer som viktige oppvekst-, beite- og skjulesteder for en rekke fiskearter, skalldyr og sjøfugl, og de bidrar til viktige økosystemtjenester som karbonlagring og vannrensing.
• Sjøfjærsamfunn: I de dypere områdene (fra ca. 15–40 meter) domineres bunnen av bløtbunnssamfunn med høy forekomst av sjøfjær og gravende megafauna. Her finnes arter som hanefot, vanlig sjøfjær og piperensere. Området er preget av høy biologisk aktivitet (bioturbering), noe som gir livsgrunnlag for et rikt mangfold av arter i sedimentene.
• Europeisk flatøsters (Ostrea edulis): Det er registrert forekomster av flatøsters i ulike størrelser, noe som tyder på at det er flere generasjoner og en levedyktig bestand i området. Denne arten har høy økologisk verdi og er viktig for det marine biomangfoldet.
• Fisk og gyteområder: Fjordområdet Breiangen, som omgir Langøya, er registrert som et viktig gytefelt for torsk, mens mindre felt i nærheten også benyttes som gyteområder for sild. I de dype mudderområdene trives også sjøkreps.
• Tangsamfunn: Langs land finnes belter med tangsamfunn dominert av blæretang og sagtang, som er viktige beiteområder for sjøfugl som ærfugl.

Biologisk mangfold på land

Naturverdiene på land er i hovedsak knyttet til Langøya naturreservat, som ble opprettet for å bevare områdets unike geologi og tilhørende kalkkrevende vegetasjon.

• Åpen grunnlendt kalkmark: Dette er en utvalgt naturtype som er rødlistet som sterkt truet (EN). Langøya har store arealer med denne naturtypen, som gir grobunn for et eksepsjonelt artsmangfold av planter, moser, lav og sopp.
• Rødlistede karplanter: Det er registrert så mange som 62 rødlistede karplantearter på øya. Blant de mest kjente er den fredede flueblommen (VU), som har store populasjoner i de gamle kalkbruddene, og trefingersildre (EN).
• Barlind (VU): Langøya har en nasjonalt viktig forekomst av barlind. Bestandene er uvanlig friske og viser liten grad av beiteskade fra hjortedyr, noe som er svært sjeldent i andre norske reservater.
• Moser og lav: Øya huser en unik lavflora og minst 11 rødlistede mosearter, inkludert betydelige populasjoner av piggbegermose (EN) og dvergbegermose (EN). Av lavarter kan nevnes store forekomster av vifteglye (EN) og kirkelav (VU), samt funn av dverglær, som ikke har vært sett i Norge på over 100 år.
• Sopp: Det er gjort funn av flere rødlistede sopparter knyttet til åpen kalkmark, inkludert en art som er helt ny for Norge (Inocybe donata).
• Fugleliv: Langøya er et viktig område for fugl, med mange hekkende arter. Det er registrert flere truede sjøfuglarter i området, som hettemåke (CR), makrellterne (EN) og ærfugl (VU), som bruker både strandsonen og sjøområdene som viktige beiteområder.

Oppsummert fremstår Langøya som et biologisk kjerneområde i Oslofjorden, der samspillet mellom de kalkrike bergartene og de produktive bløtbunnsområdene i sjøen legger til rette for et mangfold av arter som er sjeldent i både nasjonal og internasjonal sammenheng.

Oversikt over sjeldne arter

Langøya og områdene rundt huser et eksepsjonelt antall sjeldne og truede arter. Under er en oversikt over arter som er vurdert som truede eller nær truede på den norske rødlisten, samt arter som er spesielt sjeldne eller nye for Norge, basert på kildene.

Sjøfugl

Området er svært viktig for en rekke truede sjøfuglarter som beiter i strandsonen og på sjøbunnen.

• Kritisk truet (CR): Hettemåke.
• Sterkt truet (EN): Makrellterne.
• Sårbar (VU): Fiskemåke, gråmåke, sjøorre, svartand og ærfugl.
• Nær truet (NT): Storskarv, Stellerand og tjeld.

Karplanter

Det er registrert 62 rødlistede karplantearter på Langøya.

• Kritisk truet (CR): Åkerrødtopp (sist sett 1909).
• Sterkt truet (EN): Dvergålegras (Nanozostera noltei ), ask, alm, bulmeurt, kubjelle, lodnefiol, perleforglemmegei, sprikepiggfrø, timiansnyltetråd og trefingersildre.
• Sårbar (VU): Flueblom (fredet), barlind, villeple, kyståkermåne, marianøkleblom, hartmansstarr, bakkemaure, hengepiggfrø, smånesle, sandfiol og stilkvasskrans.
• Nær truet (NT): Totalt 40 arter, inkludert hjertegras, stjernetistel, tusengylden, fagerrogn, krattalant, nikkesmelle, snau bergskrinneblom og bakketimian.
• Ansvarsarter: Strandkjeks og norsk asal.

Moser

Øya har en rik moseflora knyttet til kalkrik mineraljord og berg.

• Kritisk truet (CR): Kalkvegmose (sist sett 1887, men potensielle leveområder finnes fortsatt).
• Sterkt truet (EN): Piggbegermose og dvergbegermose.
• Sårbar (VU): Stjertmose, tungekurlemose og strandkjølmose.
• Nær truet (NT): Skorteagnemose, labbmose, stripevrimose og buttvrimose.
• Datamangel (DD): Stautvrangmose.

Lav

Lavfloraen på Langøya er unik i nasjonal sammenheng med flere svært sjeldne funn.

• Sterkt truet (EN): Vifteglye (store og vitale populasjoner).
• Sårbar (VU): Kirkelav.
• Nær truet (NT): Rynkehinnelav.
• Sjeldne arter:
  • Dverglær (Dermatocarpon leptophyllodes): Første sikre funn i Norge på over 100 år.
  • Rinodina immersa: Kun ett tidligere funn i Norge (Hovedøya 2024).
  • Kiliasia tristis: Antagelig det andre funnet i Norge noensinne.
  • Andre: Catillaria lenticularis, Enchylium expansum, Placopyrenium fuscellum, Protoblastenia incrustans, Staurothele frustulenta, Synalissina isidiodes og Xanthoria calcicola.

Sopp

Det er gjort flere oppsiktsvekkende soppfunn i de kalkrike miljøene.

• Ny for Norge: Inocybe donata (funnet i 2025, DNA-sekvensert).
• Sårbar (VU): Karstrødspore, kalkrødspore, kalkvokssopp, narregrynmusserong og besk kastanjemusserong.
• Nær truet (NT): Fiolett rødspore.
• Datamangel (DD): Brun traktrødspore.
• Andre sjeldne (NE): Inocybe laurina (landets 3. funn) og Mallocybe latispora (landets 2. lokalitet).

Marine arter

I sjøen rundt øya finnes sårbare arter og naturtyper av internasjonal verdi.

• Europeisk flatøsters: Registrert i levedyktige bestander med flere generasjoner. Arten er under press nasjonalt fra stillehavsøsters.
• Sjøfjær: Hanefot, vanlig sjøfjær, liten piperenser og stor piperenser (sistnevnte er sårbar for fysiske forstyrrelser).
• Fisk: Breiangen er gytefelt for torsk (som er under sterkt press) og sild.
• Skalldyr: Sjøkreps og hummer (det er et fredningsområde for hummer ved Mulodden).
• Pattedyr: Steinkobbe bruker områdene rundt øya til matsøk.

Kilder

Biofokus-rapporten (2026): Reiso, S., Opedal, V., Nilsson, A., Brynjulvsrud, J. G., Khalsa, S. og Hertzberg, M. (2026). Naturfaglige vurderinger ifm. lekkasje av injeksjonsmasser i Langøya naturreservat. Biofokus rapport 2026-043. 35 s. Stiftelsen Biofokus. Oslo.

Konsekvensutredning – Marint naturmangfold (2023): Multiconsult Norge AS. (2023). Regulering småbåthavn Langøya: Konsekvensutredning – Marint naturmangfold. Rapport nr. 10251474-01-RIM-RAP-01, rev. 01. Utarbeidet av Guri Sogn Andersen.

2b:
Vedlegg A til konsekvensutredningen: Norconsult AS. (2023). Marin naturkartlegging, Langøya gjestebåthavn, Holmestrand kommune. Dokumentnr. RIM-03. Utarbeidet av Ask Sivsønn Gulden og Elisabeth Lundsør

Feltnotat – Marin kartlegging (2025): Multiconsult Norge AS. (2025). Feltnotat – kartlegging marint naturmangfold. Dokumentkode 10251474-01-RIM-NOT-002. Utarbeidet av Thea Ødegaard og Guri Sogn Andersen.

Notat om dvergålegras (2024): Multiconsult Norge AS. (2024). Notat – dvergålegras kartlegging. Dokumentkode 10251474-01-RIM-NOT-001. Utarbeidet av Thea-Elise Ødegaard.