Langøya blir forbildeprosjekt i ny forskning på naturrestaurering

Vi har som mål at det skal bli lettere for alle aktører, også frivillige, kommuner og næringsliv, å restaurere natur. Prosjektet «Ta naturen tilbake» vil vise hvordan vi kan restaurere mer natur i Norge, ved å gjennomføre et utvalg naturrestaureringsprosjekter som dekker ulike økosystemer og ulike restaureringstiltak, forteller forsker og prosjektleder Astrid Brekke Skrindo i NINA.

Langøya er ett av forbildeprosjektene, som skal bidra til å:

• øke kunnskapen vår om overvåking og evaluering – utvikle en mal for restaureringsprosjekter
• øke erfaring med samarbeid mellom mange aktører
• legge til rette for frivillighet og gi frivillige opplæring i naturrestaurering.

Ta naturen tilbake er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sabima, Klimahuset ved Naturhistorisk museum UiO og NIBIO. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

De beste naturverdiene

På Langøya i Vestfold jobber NOAH med å re-etablere naturverdier og friluftsliv.

Gjennom å være forbildeprosjekt håper vi å få hjelp og råd fra forskere og fagmiljøer for å kunne ta de beste valgene for naturen på Langøya. Målet er å kunne gi øya tilbake med de aller beste naturverdiene, sier Tove Sjøblom, adm.dir. i NOAH Solutions.

Kratre fra tidligere uttak av kalkstein på Langøya har blitt fylt opp av behandlede overskuddsmasser fra industri (hovedsakelig flyveaske og tynnsyre), topptettet og re-vegetert tilbake til den opprinnelige naturtypen, såkalt åpen grunnlendt kalkmark. Naturtypen er sterkt truet i Norge og utgjør et viktig habitat for over 100 rødlistede arter, altså arter som står i fare for å forsvinne fra norsk natur.

Til nytt nivå i Norge

Målet med Ta naturen tilbake er å ta naturrestaurering til et nytt nivå i Norge. Prosjektet har mange ulike deler i tillegg til forbildeprosjektene. Langøya er veldig relevant i denne sammenhengen. Her skal natur ’skapes‘ på tildekkede deponiarealer. Gjennom prosjektet vil forskerne teste både kjente og helt nye restaureringsmetoder. De håper på et godt samarbeid med frivillige, lokalsamfunnet og myndigheter og andre aktører gjennom hele prosjektet.

Gjennom dette forbildeprosjektet vil vi lage en langsiktig restaureringsplan for å gjenskape leveområder for planter og insekter som hører hjemme i området, og samtidig teste ulike restaureringsmetoder og utvikle viktig kunnskap som vil være nyttig i andre restaureringsprosjekter, forteller forsker Skrindo.

Det handler om mennesker og å bygge gode relasjoner

Menneskelig aktivitet har formet Langøyas landskap i århundrer, og svært lite av den opprinnelige naturen er igjen. Derfor er ikke målet å gjenskape øyas opprinnelige biologiske mangfold eller å tilbakeføre det historiske økosystemet. Fokus er i stedet på fremtiden og på å samarbeide tett med lokale aktører for å legge til rette for langsiktig økologisk gjenoppretting, samtidig som øya åpnes for friluftsliv.

Naturrestaurering fokuserer ofte på økosystemer og arter, men restaurering handler like mye om mennesker og valgene de tar som om natur. Internasjonal forskning viser at langsiktig suksess for restaureringsprosjekter avhenger av meningsfullt samarbeid, bygging av tillit, forhandling av avveininger og håndtering av ulikheter mellom ulike interessegrupper, verdier og syn. Det er dette som gjør Langøya til et så viktig prosjekt: Det gir en merkverdig mulighet til ikke bare å utforske framtiden for restaurering i Norge, men også undersøke ulike ideer om samfunnets forhold til naturen. sier Dara Sands, samfunnsforsker i NINA.

Resultater og funn vil komme utover i den treårige prosjektperioden. Naturrestaureringseksperter fra NINA blir å treffe på Langøya på Familiedagen den 16. august.

Les mer om forskningsprosjektet Ta naturen tilbake: HER
Les mer om naturrestaureringen på Langøya HER

Pressekontakter:

NINA: Dara Sands, dara.sands@nina.no, 90274471
NOAH: Unni Claussen, ucl@noah.no, 91517357