Fra massemottak til kornåker: Høster havre for første gang.

Det er et viktig steg som viser at den tidligere rasutsatte ravinedalen kan få nytt liv – og kan bli en del av fremtidens bærekraftige matproduksjon og et nyttig tilskudd for god arealutnyttelse i Nittedal.

Prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), har vist at det faktisk er mulig å dyrke korn på tidligere massedeponier – uten å gå på kompromiss med miljø eller matsikkerhet.

– Dette er en milepæl, sier Egil Solheim daglig leder i NOAH Environment i NOAH. – Vi sådde havre 20. mai, og fredag forrige uke kunne vi høste det første kornet fra testfeltet. Det er et håndfast bevis på at slike områder kan få nytt liv som dyrkbar mark.

Tre lag med formål

For å gjøre området egnet for kornproduksjon, har vi i samarbeid med NIBIO bygget opp en struktur i tre lag:

1. Et tett leirelag som fungerer som barriere mot massene under.
2. Et drenerende lag med sand og grus.
3. Et topplag med godt jordsmonn som avsluttes med 30 cm matjord.

Denne sammensetningen skal sikre både god vekst for plantene og trygg avrenning – samtidig som miljøhensyn ivaretas.

– Med hjelp fra fagmiljøene i NIBIO har vi utviklet en løsning som både er teknisk robust og agronomisk gjennomførbar, sier Stian Slydal, Prosjektleder i NOAH Environment. – Det at vi nå står med modne havrekorn i hendene viser at teorien fungerer i praksis.

Kan frigjøre pressede arealer

Bakgrunnen for prosjektet er ønsket om å finne nye bruksområder for ferdigdekkede massedeponier – og å møte det økende behovet for arealer til matproduksjon.

– Arealpresset i Norge er stort. Vi må tenke nytt om hvordan vi bruker landarealene våre, sier Egil Solheim. – Hvis vi kan ta i bruk allerede påvirkede områder som dette, reduserer vi behovet for å omdisponere verdifull natur eller jordbruksareal.

Prosjektet i Engadalen vurderes for hele massemottaket, og erfaringene vil deles med både myndigheter, forskningsmiljøer og andre interesserte aktører.