Lukk

Deponiovervåking

Før Langøya ble etablert som deponi og behandlingsanlegg for avfall, besto Langøya av to store krater som var resultat av 100 års kalksteinsuttak. Disse kratrene blir nå fylt opp med farlig avfall som i all hovedsak består av tungmetallforurenset gips (CaSO4) med innslag av uorganisk produksjonsavfall og annet uorganisk farlig avfall fra industrien.

Gipsen har egenskaper tilsvarende silt og har relativt høy permeabilitet for vann. Gipsmasser som farlig avfall fylles opp til kote 0 ferdig konsolidert. Deretter legges et drenslag som beskyttes av fiberduk på både over- og undersiden. Over drenslaget fylles det med ordinært avfall opp til en høyde godkjent av Miljødirektoratet, og utlegges i et mønster som ved avslutning skal forme øya tilbake til sitt opprinnelige utseende.

Deponi for farlig avfall i Nordbruddet ble avsluttet i 2008, over gipsdeponiet er det lagt et drenslag og arealet over dette benyttes nå til deponering av ordinært avfall som i all hovedsak består av forurensede jord- og rivemasser.

Miljøbrønner
Illustrasjonen viser miljøbrønner i og rundt Nordbruddet.

Alt farlig avfall som mottas i dag behandles og deponeres i Sydbruddet. Dette vil fylles opp stort sett på samme måte som i Nordbruddet med tungmetallholdige gipsmasser samt noe farlig avfall fra industrien opp til kote 0 ferdig konsolidert, deretter legges et drenslag, og ordinært avfall deponeres over dette opp til tillatte høyder på samme måte som i Nordbruddet.

Rundt hele nordbruddet i deponiets ytterkanter er det anlagt et ringdreneringssystem for å ta hånd om overflatevann over kote 0 (havnivå), samt utpresset porevann fra de deponerte gipsmassene. Vannet fra ringdreneringssystemet ledes sammen med det øvrige vannet fra Nordbruddet til et vannreservoar i sydbruddet, og overskuddsvann behandles gjennom et renseanlegg før det slippes til sjø. Dette ringdreneringssystemet skal fungere også etter at deponiet er bygd opp til ønsket nivå, deponiet er ferdig tildekket, samt i hele etterdriftsfasen.

Sydbruddet ble tatt i bruk for deponering av farlig avfall i 2008. Tilsvarende systemer vil etableres i Sydbruddet etter hvert som deponiet fylles opp.

Deponienes kjemiske og fysiske egenskaper kontrolleres av Norges Geotekniske Institutt (NGI) hvert år.

Det er satt ned brønner for uttak av porevannsprøver i begge deponikategoriene i Nordbruddet. I tillegg er det etablert en rekke brønner i svakhetssoner på utsiden av bruddet for å kontrollere eventuelle lekkasjer. Resultatene bekrefter tidligere observasjoner om at Nordbruddet er tett mot sjøen.

I selve deponiene er det i første rekke innholdet av miljøgifter i porevannet og skjærfastheten til massene som overvåkes. Vannet fra brønnene analyseres av eksterne akkrediterte laboratorier. De kjemiske analysene fra deponi-brønnene viser svært lave nivåer av både tungmetaller og organiske forurensninger. Dette viser at tungmetaller bindes og stabiliseres godt i de behandlede og deponerte massene.