Lukk

Fakta om NOAHs virksomhet på Langøya

NOAHs virksomhet på Langøya interesserer, fascinerer samt gjør mange både nysgjerrige og vitebegjærlige. Her er svar på noen ofte stilte spørsmål. Still oss gjerne flere!

 

1. Rammeverk for driften av Langøya

NOAH har utslippstillatelser («driftstillatelser») fra Miljødirektoratet og Statens Strålevern, samt godkjente reguleringsplaner fra Re Kommune. NOAH er miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden. Driften er registrert under Storulykkeforskriften som forvaltes av DSB.

 

2. På Langøya mottar vi både farlig og ordinært uorganisk avfall

Vi har tillatelse til å ta imot og behandle opptil 1 mill tonn per år, likt fordelt på farlig og ordinært uorganisk avfall.
Uorganisk avfall inneholder lite organisk materiale, og egner seg derfor ikke til forbrenning eller kompostering. Uorganisk avfall er lite nedbrytbart og består i hovedsak av mineraler som f.eks. sand, salter, jord og stein.

 

3. Hva er uorganisk farlig avfall

Definisjonen i Forurensningsloven: avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. EUs rammeverk
regulerer og definerer hva som er farlig avfall.

Det som gjør at avfallet klassifiseres som farlig er blant annet:

  • tungmetaller (f. eks bly, sink, kobber), organiske miljøgifter (f. eks PCB, PAH, TBT), etsende egenskaper, høy/lav pH
  • Farlig uorganisk avfall som mottas på Langøya er f.eks. syrer, baser, forurenset betong og aske fra forbrenningsanlegg.
  • De miljøfarlige stoffene er som oftest i lave konsentrasjoner, sink forekommer i størrelsesorden 1-2 %, de andre tungmetallene på «ppm» nivåer, dvs milliontedelers konsentrasjon, resten er nøytrale salter eller mineraler.

 

4. Hva vi mottar og behandler på Langøya av farlig uorganisk avfall, ca 400 000 tonn per år

Alt farlig uorganisk avfall behandles i prosessanlegget eller stabiliseres kjemisk i jernholdig gips slik at de miljøskadelige stoffene ikke løser seg i vann.

Se også punktet: Generelt om farlighet

  • Aske fra forbrenning av husholdnings- og næringsavfall (flyveaske): ca. 300.000 tonn
  • 25% svovelsyre fra KRONOS: 200.000 m3 (i tillatelsen regnet som 50 000 tonn 100 % syre)
  • Diverse industriavfall: ca. 50.000 tonn

 

5. Hva er uorganisk ordinært avfall?

Dette er avfall som inneholder lavere konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer enn farlig avfall definert av EU og implementert av norsk lovgivning.

 

6. På Langøya mottar vi ca 250 000 tonn uorganisk ordinært avfall hvert år, dette er f.eks.

  • Forurensede jordmasser fra oppgravingsprosjekter
  • Alunskifer (se punktet: Generelt om farlighet)
  • Produksjonsavfall fra ulike industrier
  • Sedimenter fra opprydding i havner og fjorder
  • Bunnaske fra avfallsforbrenning

Uorganiske avfall deponeres i eget deponi som sikrer mot en spredning av miljøfarlige stoffer til omgivelsene og / eller benyttes som byggende masser til deponiet.

 

7. Transport til Langøya

  • Ca. 80 % av avfallet ankommer med båt og ca. 20% med bil.
  • Dette utgjør ca. 1 båt om dagen (båtstørrelse ca. 2-3000 tonn) – og ca. 30 lastebiler/bulkbiler per dag i gjennomsnitt.

 

8. Alvorlige uhell på Langøya

  • I 1993, 3 uker etter at NOAH overtok anlegget fra Norcem kom et gassutslipp med nitrøse gasser etter at salpetersyre ble blandet med svovelsyre. Stor oppmerksomhet og mye uro, ingen påviste skader
  • I 1998, et mindre nitrøst gassutslipp, prinsipielt uheldig, men med lærdom fra 1993 uhellet var volumet betydelig begrenset, intet potensiale for stor utslipp
  • I 2004 ble det utviklet hydrogengass som eksploderte etter blanding av avfall som var feil merket. NOAH har installert hydrogengassmåling etter dette. Ingen skadet, ingen miljøutslipp, en del materielle skader
  • I 2004 selvantente magnesium spon i et eget vannbasseng som var lagt langt fra prosessanleggene. NOAH tar ikke imot magnesiumavfall lenger. Ingen skadet, intet negativt miljøutslipp, ingen materielle skader

 

9. Generelt om farlighet

  • Ved transport til Langøya er 90 % av avfallet å anse som «normalt» gods, kun 10 % er definert som farlig gods etter ADR-regelverket.
  • Alunskifer mottas på Langøya pga dens potensiale for å danne sur avrenning i kontakt med vann og luft. Det vil også kunne produseres noe radongass, men i små mengder som fortynnes raskt i luft og ikke representerer noen helsefare eller risiko.
  • Avfallet vi mottar er generelt lite reaktivt og brennbart. Det reduserer sannsynligheten for uønskede hendelser:
    • 25 år med mottak av svovelsyre via lekter til Langøya uten uhell (mer enn 2000 anløp)
    • Mer enn 15 år med båtfrakt av flyveaske uten uhell (startet ca år 2000)
    • Vel 25 år med fergetransport uten uhell
  • Flyveaske oppstår ved forbrenning av husholdningsavfall (restavfall) og industriavfall og inneholder tungmetaller som f.eks. bly og sink. Det er dette innholdet av tungmetaller som gjør asken til farlig avfall sammen med kalkinnholdet som gjør den basisk og etsende. Summen av tungmetaller utgjør 1-3% av asken.

 

10. Deponering, deponiene og rehabilitering av Langøya

  • NOAHs behandling av forurenset svovelsyre med flyveaske er internasjonalt anerkjent. Da forsvinner de etsende egenskapene
  • Deponering av avfall på Langøya skjer i tråd med internasjonale forskrifter.
  • Norges Geotekniske Institutt har gjennom omfattende undersøkelser og beregninger konkludert med at deponiene er svært godt egnet og tilfredsstiller kravene til dobbel bunn og sidetetting.
  • Målinger av grunnvann i fjellveggene (deponikantene) viser at det ikke er lekkasjer fra deponiene og ut til sjø. Dagbruddene er å betrakte som tette og stabile. Når det behandlede avfallet i tillegg er stabilisert, vil ikke omgivelsene påvirkes av deponiet hverken på kort eller lang sikt
  • Etter ferdig oppfylling av deponiene, vil de overdekkes med en tett membran som sikrer mot vanninntrenging. Videre legges det forskjellige beskyttelses og vekstlag over membranen. Langøya vil etter ferdig rehabilitering bli en av Oslofjordens største frilufstøyer (mer enn 800 mål)

 

11. Utslipp og vannkvalitet

NOAH renser og pumper til sjø ca 500 000 kbm vann som primært er vann fra nedbør. Miljødirektoratet har satt strenge krav til utslipp av miljøfarlige stoffer slik at utslippet av renset vann ikke skal ha negative effekter på resipienten (sjøen omkring). Utslippet fra NOAH overholder disse kravene med god margin, tallene rapporteres på NOAHs WEB side.Det er også krav til utslipp til luft (støv og kvikksølv). Disse grensene overholdes også med god margin.

 

12. Hvordan behandler andre land i Europa farlig uorganisk avfall

I nord og vest Europa tas farlig uorganisk avfall hånd om:

  • enten ved en kjemisk behandling og deretter deponering i saltminer eller åpne deponier
  • eller direktedisponering uten behandling i saltminer eller i åpne deponier

For øvrig i Europa er det liten eller ingen grad av kontrollert innsamling og behandling av farlig avfall. Noen enkelte steder, blant annet i Norge gjenvinner man metallrester fra biprodukter i metallindustrien.

Det jobbes, blant annet fra NOAH med å energi-gjenvinne katode kull fra aluminiumsindustrien. For øvrig er det ingen land i Europa som vi kjenner til som kan vise til stor skala gjenvinning av farlig uorganisk avfall i dag.

 

13. Gjenvinning, framtidige mål

Selv om det er begrensede resultater innen gjenvinning i dag:

  • NOAH har et strategisk mål om å gjenvinne 25% av mottatte mengder i 2025.
  • Dette er et ambisiøst mål – som vil kreve økt satsning på forskning og utvikling for å finne nye teknologier og behandlingsmetoder.
  • Våre valgte gjenvinningsløsninger skal representere sikre og gode løsninger når de implementeres i industriell skala