Flere miljøer i Norge har de siste årene etterlyst en norsk behandlingsløsning for bromerte flammehemmere. Blant dem er Statens Vegvesen som i forbindelse med bl.a. vedlikehold av tunneler trenger å behandle isolasjonsmateriale inneholdende BFH. Bare i Langnestunnelen i Tromsø ble det avdekket 850 tonn PE-skum med BFH. Kostbar og lite miljøgunstig transport til Danmark fremsto som eneste løsning. Å støpe inn avfallet i en blindtunell ble avslått fra SFT som samtidig ble oppfordret av Statens Vegvesen til å finne norske behandlingsløsninger på problemet.
Har mottatt tunellmatter
En slik behandlingsløsning var det NOAH som først kom på markedet med her i landet. NOAHs Linda Thoresen og Terje Kirkeng kan fortelle at selskapet allerede har mottatt BFH-holdige tunellmatter til behandling, nettopp fra Langnestunnelen. I tillegg har man behandlet sedimenter fra Mjøsa i tilknytning til et fraflyttet fabrikkområde. I Mjøs-området har undersøkelser utført på oppdrag fra SFT vist at fisken inneholder for store mengder med nettopp BFH.
Bryter ned og stabiliserer
Bromerte flammehemmere tilsettes en rekke ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Det er stor usikkerhet til mengdene som finnes i Norge, men i 2003 ble den anslått til rundt 300 tonn. BFH blir også tilført det norske miljøet med langtransporterte luftstrømmer. Utslipp av BFH kan skje fra produksjon, men også fra produkter under bruk. Det er sågar funnet BFH i inneluften i kontorlokaler med store mengder datautstyr.
NOAHs metode innebærer i prinsipp at en avfallsfraksjon benyttes til å uskadeliggjøre en annen fraksjon med avfall. Med utgangspunkt i avfallssyre fra fabrikken til Kronos Titan i Fredrikstad samt flyveaske – som er avfall fra forbrenningsanlegg – produserer NOAH på Langøya en gipsslurry. En viktig innsatsfaktor i denne produksjonen er også kalkstein, som det finnes rikelige mengder av på øya.
-En rekke forsøk dokumenterer nå at gipsslurryen har reduserende egenskaper, og bryter ned og uskadeliggjør de bromerte flammehemmerne, forteller Linda Thoresen og skuer utover det store behandlingskrateret på Langøya. Her legges lag med gipsmatriks over det BFH-infiserte materialet for å sikre dehalogenisering og derved en endelig stabilisering av de bromerte flammehemmerne. Hvorvidt er det er mulig å detektere små mengder BFH i prosessvannet som pumpes til sjø, vurderes nå av kjemiker- og forskningsmiljøet på Langøya. Poenget er allikevel at slike fraksjoner uansett fanges opp i den rensebehandlingen prosessvannet gjennomgår før utslipp. Vannrensingen på Langøya fungerer derved som en ekstra miljøbarriere i NOAHs behandlingsmetode for BFH.