Målsettingen med prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvilke materialer og metoder som egner seg for tildekking av store, forurensede områder. Dette er et unikt prosjekt i verdensmålestokk. Forskningsresultater som nå er publisert vil ha stor betydning for mange steder i Norge og i verden hvor forurensede sedimenter er et problem.
Sterke kompetansemiljøer med
Miljøsjef Terje Kirkeng har vært NOAHs representant i prosjektet, som har hatt en kostnadsramme på 22,5 millioner kroner. Andre deltakere var NGI, Universitetet i Stockholm, Agder Marine, Hustadmarmor, Hydro, Secora, Klima- og forurensningsdirektoratet, NIVA og Fylkesmannen i Telemark.
Det er industrien, spesielt magnesiumfabrikken på Herøya, som i mange år har sluppet miljøgifter ut i fjordene. Det er nå gått over 10 år siden fabrikken ble nedlagt, men dioksinnivået i fisk og skalldyr fra fjordene er fortsatt høyt.
Det sentrale spørsmålet
Det spørsmålet prosjektet først og fremst skulle besvare, var om det er mulig å tildekke forurenset sjøbunn slik at forurensningen stenges inne og ikke kommer i kontakt med levende organismer. Og ikke minst: Vil sjøvannet over de forurensede sedimentene bli friskt?
Svovel og karbon
80 tonn finknust kalkstein fra Langøya ble som del av forskningsprosjektet lagt ut i et definert felt. Overvåkingen skjedde over en to-årsperiode. Den aktive delen av kalksteinen besto av svovel- og karboninnholdet i steinen.
Flere tildekkingsmedier testet
Norges Geoteknisk Institutt (NGI) har ledet studien. Espen Eek, som har vært prosjektleder og hans kollega Morten Schaanning fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har ledet et delprosjekt. De oppsummerer prosjektet sitt slik:
-Vi kan slå fast at tildekking ved hjelp av tynne, mineraliske masser på havbunnen reduserer konsentrasjonen av dioksiner i fjordene. Vi har vist at det er mulig å dekke til havbunnen hvis vi vil. Ingen har prøvd dette før. Dette er derfor et viktig resultat.
Forskerne har sett at lagtykkelsen har betydning. Jo tykkere lag, jo mer effektivt. I tillegg til kalksteinen fra Langøya, er en rekke andre materialer prøvd ut.
-Vi finner at leire både er tilgjengelig og lett å legge ut på sjøbunnen. Vi har også sett at man kan bruke grovkornede masser. Negative effekter av å tilføre masser med en annen partikkelstørrelse enn i det opprinnelige sedimentet, er ikke så store som vi trodde på forhånd, forteller Eek og Schaanning.
Konklusjonene
Prosjektet har vist at bruk av aktivt kull som tildekking gir bedre og mer effektivt tynnsjikt-tildekking enn de andre massene. Aktivt kull gir en reduksjon av spredningen av dioksiner på mellom 70 og 80 prosent. Årsaken er blant annet at det aktive kullet fyller igjen gravegangene til børstemarken, som er den eneste organismen som klarer å trenge igjennom tynnsjiktet. Det siver derfor ikke forurenset vann ut gjennom gangene som børstemarken har lagd i kullet, i motsetning til de andre massene.
NOAH fornøyd med kompetansespredning
For NOAH har har prosjektet gitt god erfaring. Som miljøselskap er det viktig for organisasjonen å være med i prosjekter med formål å finne nye metoder å restaurere ødelagt natur på. Selskapet er også tilfreds med å spre sine kunnskaper om miljøkjemi i fagkretser som er langt framme både nasjonalt og internasjonalt.
Deltakerne i Opticapprosjektet (forkortelse for "New materials and methods for placement of a thin layer cap on contaminated seabed").
NOAHs miljøsjef, Terje Kirkeng, nummer to i øverste rekke fra venstre.