Kjære Terje Gustafson!
Du skrev et leserinnlegg i forrige uke om ”NOAH og gjelden til lokalsamfunnet”. De ønskene som framkom i 2006 om” usynlig” lagring av stein valgte NOAH å hensynta i stor grad slik at mesteparten av steinen da ble lagret nede i Sydbruddet.
Nå er deler av Sydbruddet i ferd med å bli full med behandlet avfall og vi må flytte ut deler av denne steinen for at den ikke skal blandes med avfall.
Dette er ingen hastesak. Vi har brukt lang tid på å søke alternativer, inklusive lagring i sjø. Det var det ingen myndigheter i Vestfold som ønsket. Derfor må steinen midlertidig lagres på land på Langøya, slik regionale myndigheter ønsker.
Som du vet er NOAH pålagt av Klif (tidligere SFT) å benytte kalkstein fra Langøya til rehabiliteringen og vi snakker store mengder. Det tror jeg alle, inklusive Naturvernforbundet, støtter. I tillegg trenger vi kalkstein til produksjonen.
Det synes som alle er enige i at vi trenger å ha kalkstein, men ikke alle ønsker lagring på eller ved Langøya . Hvordan henger det sammen? Kan du eller andre fortelle meg hvor dere heller ville ha lagret steinen midlertidig annet enn der vi har den nå?
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Fototekst: Bildet er tatt ca 400 meter ut fra Langøya, og viser steinlageret sett fra sydvest. Oppfyllingen mot sjøen er ferdig.
Titt ut mot Langøya, vi er snart ferdig med å flytte steinen. Det er kun mindre mengder av den steinen vi flytter som blir liggende ved sjøkanten. Jeg har vanskelig å forstå at dette er så forferdelig som det framstilles – gitt utgangspunktet: det er mye ved naturen på Langøya som ikke er pent slik du definerer det.
Det er forøvrig mange, mange år siden Langøya var ”pen”. Etter stenbruddstiden lå øya der med to store kratre, mange store driftsbygninger og kun en liten del av øya tilgjengelig for friluftsformål. NOAH har tatt oppgaven med å gjøre den både pen og tilgjengelig for framtiden. Når vi er ferdig blir det 800 mål med friluftsområder og naturreservat. Er ikke det en bra betaling til lokalsamfunnet?
Vi har siste år bygget og finansiert en ny molo og en fiskebrygge til ca 800 000 kroner. Vi har de siste årene ryddet opp og fjernet ca 40 000 tonn farlig avfall som lå i naturreservatet fra vår forgjengers tid. Vi har allerede satt av eller brukt 75 mill kroner på rehabiliteringen, blant annet utsprengning av stein. Den forrige eieren, staten, bidro med 0 kroner til dette.
Hvis du vil høre mer om disse aktivitetene og våre planer framover, Terje, kan du delta på de regulære kontaktutvalgsmøtene vi ha ca 4 ganger i året. Her har vi åpne diskusjoner med representanter for alle kommuner i Langøyas nærmiljø samt andre interessentgrupper. I tillegg kan du når som helst komme til oss i egne møter.
Mvh
Carl Hartmann
NOAH