Deponiene på Langøya
Etter mer enn 100 års kalksteinsdrift besto Langøya hovedsakelig av to store kratere som gikk mer enn 40 meter under havnivå. Kraterveggene er så godt som tette mot den omkringliggende sjøen. Disse kraterne har derfor de beste forutsetninger som sluttdisponeringssted for avfall som man ønsker å bringe ut fra kretsløpet.
Nøytraliseringsanlegget
Utgangspunktet for Langøya som behandlingssted for farlig avfall er forurenset svovelsyre fra Kronos Titan i Fredrikstad. Denne ble tidligere sluppet ut i Glomma, men da dette ikke lenger var tillatt, måtte man finne andre alternativer.
Samtidig vet man at nøytralisering av svovelsyre med kalkstein (kalsiumkarbonat) danner tungtløselig gips (kalsiumsulfat) og karbondioksid (C02 som går til atmosfæren). Kalkstein fra Langøya kunne dermed nøytralisere svovelsyren fra Kronos Titan, og den resulterende gipsen kunne benyttes til å fylle igjen kratrene på øya.
Et nøytraliseringsanlegg ble bygget rundt dette konseptet, og dette er fortsatt hjertet i anleggene ved Langøya.
Flyveaske fra forbrenningsanlegg inneholder kalk. Denne reagerer med svovelsyre på samme måte som kalkstein med dannelse av gips, og etter hvert har flyveaske mer og mer erstattet kalkstein som nøytraliseringsmiddel i anlegget. Dette har to fordeler: man kan benytte et avfall som ressurs, og CO2 utslipp til atmosfæren fra Langøyas kalkstein reduseres.
Svovelsyra fra Kronos Titan inneholder også ca 5 % jernsulfat (Fe(II)SO4). Ved nøytralisering går dette over til jernhydroksid (Fe(II)OH)2 som gradvis oksideres til Fe(III)OH)3. Jernhydroksid har god bindingsevne for tungmetaller. Man kunne derfor også ta imot tungmetallholdig avfall fra andre bedrifter som ledes gjennom
nøytraliseringsanlegget og blandes med gips/jernhydroksid.
Også andre syrer - som saltsyre - kan nøytraliseres i anlegget.
Gipsdeponiet (tungmetallholdig avfall)
Gipsdeponiet gir også gode muligheter til å stabilisere tungmetallholdig avfall som ikke egner seg til å ledes gjennom nøytraliseringsanlegget. For eksempel er det i samarbeid med UiO, Geologisk Institutt utviklet en metode for å stabilisere kvikksølvforurensede masser direkte i deponiet. Massene deponeres i deponiet og overdekkes med flytende gipsslurry som trenger ned i og omslutter massene fullstendig. Både produksjonsavfall, rivemasser og forurenset jord kan behandles på denne måten.
Stabiliseringen av tungmetaller i gipsmassene øker med tiden både fordi bindingen mellom jernhydroksid og metaller øker, og fordi porevannsmengden avtar.
I deponivannet kan reaktive metaller som aluminium og magnesium som i kontakt med vann danner hydrogen, utreagere. Utreageringsproduktene er ufarlige salter av aluminium og magnesium. Langøya tar imot store mengder produksjonsavfall med rester av reaktive metaller fra aluminiumsindustrien for utreagering i vårt deponivann.
Gipsdeponiet (organiske forurensninger)
En rekke forsøk har vist at de kjemiske egenskapene i gipsmassene er velegnet til nedbrytning av enkelte typer organiske forbindelser, spesielt halogenerte forbindenser (som dioksin, bromerte flammehemmere PCB, osv). Vi har derfor også tatt imot enkelte avfallstyper med denne typen forurensninger.
Ordinært deponi
I ordinært deponi legges lettforurensede jordmasser og sedimenter. Deponi for ordinære masser er plassert helt nord i Nordbruddet. Dette er masser som kan benyttes til å planere og forme landskapet, og planen er ved avslutning av gipsdeponiet ved kote 0, å fortsette deponering av lettforurensede masser over dette nivå til landskapsutforming, med en endelig avslutning med tett duk, drenslag og stedegne masser.