En artikkel i Tønsbergs Blad har gitt meg grunn til å reflektere.
Den 24.11 stod det en artikkel i TBs nettutgave med overskriften som gjengitt over. Det ble tegnet et bilde at folk i Holmestrand mister utsikten pga en planlagt, høy mur på Langøya og at befolkningen nå raser. Forut for dette hadde DNs nettugave laget en artikkel med samme overskrift og denne var kilden til oppslaget i TB. Kopieringen fra DN til TB gjorde ikke oppslaget bedre. Begge disse artiklene var svært upresise. Det er jeg vant til. Men etter å ha lest ”debatt-kommentarene” til nett-artikkelen, ble jeg betenkt. Debattantene brukte blant annet følgende uttrykk: ”Miljøhykleri, kynisme, bare tjene penger, slik fungerer kapitalismen”.
Oppslaget har gitt meg grunn til å reflektere over NOAHs informasjonsoppgave og medienes funksjon, ansvar og deres – bevisste eller ubevisste – evne til å skape sine egne ”virkeligheter.
Sakens fakta
Først sakens fakta: NOAH er pålagt av Klif (tidligere SFT) å bruke store mengder stein fra Langøya til å rehabilitere (les dekke over) deponiene på Langøya når vi er ferdige med avfallsvirksomheten. Totalt skal vi bruke ca 125 millioner kroner på å klargjøre Langøya til et stort friluftsområde (ca 800 mål) for allmennheten. Stenen som angivelig skulle danne den ”høye muren”, skal brukes til rehabiliteringen, og stenen må lagres til rehabiliteringsarbeidet starter.
(Artikkelen fortsetter under tegningen)
Slik kan Langøya se ut en gang i fremtiden!
NOAH har hatt en prosess med Fylkesmannen i Vestfold, Fylkeskommunen i Vestfold og Re kommune som Langøya ligger i, før forslaget gikk på høring. Likeledes ble det informert om saken på et såkalt kontaktutvalgsmøte i juni 2010 der de 4 nabokommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, miljøvernorganisasjoner med flere er invitert. Det var en klar preferanse at steinen burde lagres på land på Langøya og ikke i sjøen som var alternativet. Holmestrand kommune ønsket riktignok ikke den beskrevne løsningen, og Holmestrand Bys Vel uttrykte også skepsis. Etter høringen ble beslutningen om midlertidig lagring på land tatt tidlig i oktober.
Den reelle konflikten – hva var den?
Da oppslaget sto på trykk 24. november var allerede oppbyggingen av stenlagrene foretatt. Oppslaget i TB framstilte det derimot slik at lagringen skulle skje og at dette kom til å forringe Holmestrands kvaliteter. Jeg tror at alle debatt-kommentarene på nettutgaven som fulgte oppslaget, bar preg av denne forvirringen. Og jeg tror de færreste i Holmestrand klarte å se forskjellen før og etter at oppbyggingen av stenlagrene hadde skjedd. Artikkelen var mao helt uegnet til å beskrive en reell problemstilling, valgmulighetene og til å sette leserne i stand til å skjønne sammenhenger.
Den reelle konflikten kan sammenfattes slik: etter en høring var Holmestrand imot, mens andre var for den valgt løsningen. Knapt noen har registrert at lagrene er bygget.
Media som folkeopplyser og konflikthisser
Det var ikke bare TB som fremmet denne saken, flere andre hang seg på. Hva var formålet med oppslagene i media og hva gjorde de av undersøkelser og refleksjoner i forkant? Oss kontaktet TB ikke. Og hva med de personene som skriver sine frustrerte kommentarer: Hva slags oppfatning har de av NOAH og vår virksomhet. Er det bare den nevnte artikkelen som har gjort at de setter seg ned og skriver sine sterke uttrykk? Er dette uskyldige kommentarer fra noen som kjeder seg eller ærlige, gjennomtenkte meninger?
Noen vil kanskje hevde at kommentarene til artikkelen er fortjent ut fra det vi i NOAH gjør og står for, vi er i privat eie – eller at vi er for dårlige til å informere. Det kan gjerne diskuteres, men igjen, hva har personer som mener dette, fått eller skaffet seg av informasjon og kunnskap for å mene dette. Er det på nivå med den nevnte artikkelen i TB ? Hvis debattene er preget av stor kunnskapsløshet og forutinntatte holdninger, hvor tar de oss hen?
Underholdning eller informasjon?
I sommer stod det et intervju med Robert Kennedy jr. i et ukemagasin. Han beskrev sin store bekymring; amerikanernes manglende evne til å forstå sin egen situasjon. Kennedy begrunnet bekymringen med følgende: ”The Americans are the most entertained but the least informed people in the world”. Forklaringen er at amerikanske media og samfunnsdebatter i stor grad formidler enkel underholdning, spissformuleringer, sensasjoner og i liten grad helhet, informasjon og kunnskap. Det bidrar til å skape et samfunn ute av stand til å gjøre og beslutte de riktige tingene.
Spørsmålet mitt er: Hvordan kan og skal vi i NOAH løse vanskelige oppgaver og bygge tillitt på tvers av ulike ståsteder hvis informasjon og kunnskap er så mangelfullt og upresist formidlet?
Svaret er delvis at vi NOAH må bli enda bedre på informasjon, men det er ikke nok. Media, ikke bare TB, må også bli bedre. Ikke slutte med å være kritiske; men ved gå inn i sakene og å skrive om problemstillingene slik de faktisk er, og ikke bare forfølge mulighetene til å beskrive en konflikt – uinteressert i om den er reell eller ikke – gjerne innblandet en god porsjon underholdningseffekter.
Jeg inviterer TB og alle andre til debatt om dette.