Carl Hartmann er administrerende direktør i NOAH. I denne bloggen vil han redegjøre for NOAHs rolle, kommentere presseoppslag og lignende.

Kommentar til lederartikkel i avisen Jarlsberg

Diskutér artikkelen
Tips på e-post
Del på Facebook

Jeg finner grunn til å kommentere lederartikkel i lokalavisen Jarlsberg.


NOAH bidrar positivt til havnekassen hvert år
 
Det vises til lederen i Jarlsberg avis torsdag 4. november.  
 
Det er hyggelig å lese at lederen påpeker at virksomheten på Langøya er samfunnsnyttig og at NOAH løser oppgavene på en betryggende måte. I forhold til budskapet om havneavgifter vil jeg gjerne påpeke følgende ettersom argumentasjonen bygger på feilaktige forhold: 
  1. NOAH har ført samtaler med kommunens administrasjon i den tro at det ville være mulig å finne en omforent løsning. Den målsettingen oppfattet jeg at administrasjonen delte. Det viser seg nå per oktober 2010 at kommunen ikke vil gi avkall på ”en krone” i forhold til det vedtatte Havneregulativet fra april 2009.
  2. Det er derfor ikke grunnlag for å si at NOAH har uthalt prosessen. Det tror jeg kommunens administrasjon vil være enig i. Jeg tror derimot NOAH hadde blitt kritisert dersom vi ikke hadde prøvd å finne en løsning.
  3. Kommunens havnekasse taper ikke en krone på å være kaivert for NOAH, tvert imot: Alt det vi betaler går rett i havnekassen fordi kommunen ikke har en krone i utgift til renter, avdrag eller driftskostnader på vår ferjekai.
  4. Faktum er at kommunen vil at NOAH skal subsidiere dypvanns- og Ro- ro kaien – ikke omvendt. Derfor er det ikke riktig at dette er ”kommunal subsidiering av virksomheten”
  5. Vi er enig i at vi skal betale for bruken av parkeringsplassen, så det er ikke tema. Blant annet derfor har vi fra sommeren 2009 frivillig økt betalingen fra NOK 140 000 til NOK 400 000 per år.
  6. Avtalen fra 1998 som gir NOAH lave havneavgifter, er ikke tidsbegrenset, og juridisk kan vi tviholde på den. Hvis noen vil kritisere NOAH for noe i havneavgiftssaken, er det om vi kjørte knallhardt på avtalen og ikke tok hensyn til forhold som at trafikken har økt og at vi bør betale for parkeringsplassen.  Vi har klart sagt fra om at vi er beredt til å akseptere økte  avgifter – og vi har gjort det, men en løsning må komme gjennom dialog – ikke gjennom diktat.
  7. Vi forventet at kommunen respekter den inngåtte avtalen, i den forstand at denne må være et utgangspunkt for å fastsette ny havneavgift. Vi finner det overraskende at kommunen unnlater å forholde seg til en inngått avtale og ensidig fastsetter en svært høy havneavgift som om avtalen ikke fantes.
  8. NOAHs trafikk belaster byen, ja, det skjønner vi. Både kommunen og NOAH er enige om at dette ikke skal – eller  kan – blandes inn i fastsettelsen av havneavgifter. Derfor er trafikk-argumentet ikke relevant i havneavgiftssaken. Kommunen og NOAH har startet en egen prosess for å bedre trafikksikkerheten.
  9. Henvisning til NOAHs overskudd er ikke relevant i forhold til fastsettelse av havneavgifter. Disse  er som parkeringsavgifter, strømavgifter, renovasjonsavgifter, bompenger etc  stykkprisbasert, ikke koblet til inntekt eller overskudd. Henvisningen til overskuddet er derimot ut ifra et samfunnsansvars synspunkt et relevant bakteppe i forhold til trafikktiltak og bekostning av disse.
  10. Vi forstår ikke hvorfor kommunen:

    A. Ikke vil argumentere og gi en god og holdbar begrunnelse på hvorfor den nevnte avtalen ikke skal gjelde lenger og heller ikke vil vise hvordan de har regnet seg fram til de avgiftene de nå ber oss å betale.

    B. Ikke er villige til å diskutere med oss med et reelt, åpent mandat, ref punkt 1 over, for å finne en løsning.

Tillat meg å relatere NOAHs opplevelse av havneavgiftssaken til en tenkt situasjon enda flere kan kjenne seg hjemme i:
 
Kommunen skal i 1998/99 bygge utleieboliger tiltenkt en gruppe innbyggere.   Du trenger også et hus og ber kommunen samtidig finansiere og bygge huset til deg. Hensikten er at du skal  leie tilbake huset av den samme kommunen. Kommunen vil imidlertid ikke gjøre dette. Du får derfor bygget  huset for egne penger, samtidig som du inngår en avtale med kommunen om at  du  kun skal betale for strøm, vann, renovasjon etc, dvs de vanlige driftskostnadene.
 
Så viser det seg at du allikevel ikke får levert disse tjenestene  av kommunen.  Du må skaffe dem selv og betale for dem separat, samtidig som kommunen krever betaling som om de leverte alle disse driftstjenestene.
 
 
Det viser seg over tid at kommunen taper penger på de nevnte utleieboligene, og de ønsker seg derfor mer penger i boligkassen sin. Etter 10 år, i 2009, kommer kommunen  til deg og sier at den har bestemt at du nå også må betale full leie for huset ditt - som om du ikke finansierte det selv i 1998.
 
Argumentasjonen til kommunen er: ”Nå har du hatt fordel av lave kostnader lenge nok”.
 
 
Hva ville du ha gjort da??
 
Carl
09 november 2010 - Kategori: NOAHs dialog med omverdenen
Tips på e-post | Permalink | Del på Facebook
Det er ingen kommentarer. Du kan være først ut.

Din kommentar

Navn (påkrevet)

E-post (påkrevet)

Hjemmeside

Enter the code shown above:

Alle som ønsker kan kommentere. Vi forbeholder oss allikevel retten til å fjerne upassende innlegg dersom vi ser det nødvendig.

NOAH AS - Postboks H, 3081 HOLMESTRAND - Tlf: 33 09 95 00 - redaksjon@noah.no

BorderBoxedBlueBoxedGrayBlue Small width layoutMedium width layoutMaximum width layoutMaximum textMedium textSmall textBack Top!