Jeg finner grunn til å kommentere lederartikkel i lokalavisen Jarlsberg.

I tråd med tillatelsen fra Statens forurensningstilsyn (SFT) har NOAH anledning til å motta 500.000 tonn uorganisk farlig avfall og 500.000 tonn lett-forurensede (ordinært avfall) masser til behandling og sluttdisponering på Langøya hvert år.   Hva slags avfall vil vi motta i årene framover innenfor disse grensene?   Det store bildet ser slik ut: Det forventes ikke store endringer. I framtiden vil vi stort sett motta de samme avfallsfraksjoner som i dag. Mengdevariasjoner vil bli påvirket av de behov som finnes i samfunnet. Derfor kan eksempelvis aske fra avfallsforbrenningsanlegg øke siden det etableres nye anlegg både i Norge og Skandinavia.   Mengdene avfall fra prosess- og annen industri vil variere med konjunkturene, men antas ikke å vokse spesielt, kanskje heller falle over tid. Norsk tungindustri er nok over middagshøyden. Jeg tror allikevel de store industriaktørene i økende grad vil vurdere Langøyaløsningen som både miljømessig og økonomisk mer forsvarlig enn å ha egne deponi- og behandlingsløsninger for sitt produksjonsavfall. Slike interne løsninger krever mye kompetanse, er på siden av industriens egen forretningsidè og det blir ikke alltid ansett som kjernevirksomhet. Med andre ord: Totalt sett kan mengdene falle, men andelen som kommer til Langøya kan øke.   Langøya kan i årene framover bli et enda mer aktuelt behandlingssted for uorganisk avfall fra offshorevirksomheten. Tonnasjene vi mottar fra denne sektoren kan også øke som følge av økt boreaktivitet og økt skroting av utrangerte plattformer. Disse inneholder komponenter med farlig avfall.   Forurenset jord og sedimenter er generelt ikke farlig avfall, men behandles på Langøya fordi NOAHs løsning er forutsigbar og god. Behandlingen innebærer at miljøgiftene totalt og til evig tid isoleres fra naturen for øvrig. Mengdene forurenset jord og sedimenter påvirkes bl.a. av byggevirksomheten i Norge samt myndighetenes innsats for opprydding i fjorder og havnebassenger.&#...